20111231

Vinternatt i fjellet.

Noen kaller også dette kjente maleriet for Vinternatt i Rondane. Det ble lagd i mange utgaver som oljemalerier og fargelitografier av billedkunsteneren Harald Sohlberg som arbeidet med motivet i nesten 20 år. Hovedmaleriet er i dag i Nasjonalgalleriet. 

På maleriet sees de mektige blå fjella i Rondanemassivet, noen få stjerner, den største mellom Rondeslottet og Høgronden og et kors i fjellveggen på nordsida av Høgronden. Motivet er hentet fra Atnedal, litt sør for hytta vår. Nasjonal Turistvei Rondane har bygget en utsiktsplass der som de kaller Sohlbergs Plass.

Harald Sohlberg (1869-1935) var fra Kristiania. Han malte sine bilder i en en nyromantisk stil som ikke tok sikte på å gjengi fotografisk det han så, men tydeliggjøre stemninger og opplevelser.
Jeg ble kjent med Sohlbergs malerier som skoleelev på Røros i ungdommen. Det var med andektighet vi spiste middagen vår i peisestua på Kaffestuggu og kunne beundre Sohlbergs kjente malerier fra Røros. Jeg håper kafeen har beholdt interiøret slik det stod tidlig på 70-tallet. Bildet viser Røros etter en snøstorm.


Sohlberg oppsøkte ugjestmilde landskap der tida ennå står stille. Jeg tenker at de gangene en kan ta seg en måneskinnstur på ski i vinternatta, da kan en oppleve Rondane akkurat slik som kunstneren Harald Sohlberg gjorde for 100 år siden.

Folldal Turlag er flinke til å arrangerer måneskinnsturer til Nygruva ved fullmåne. Men du kan jo selv ta en kveldstur den 9. og nyte måneskinnet der du er!



GODT NYTT ÅR!


kar-rudi@online.no

20111222

Einerlog og genever.

Så går vi rundt om en enebærbusk”, synger vi i julen sammen med barna. Sangen har sin opprinnelse som bryllupssang hos sigøynere. Hvert vers beskriver dagligdagse gjøremål etter bryllupet.
Å pynte med einer til jul har lang tradisjon. Kranser ble hengt opp for å beskytte mot ondskap, opphakket einer ble strødd på nyskurte gulv og einerkvaster ble satt på utedoen for godlukt og pynt. Jeg lager helst julekransen av einer. Pyntet med sløyfe, røde julekuler, lubne nystekte grankongler eller kvister med lav, visualiserer den selve drømmen om jula.

Einerkranser lager jeg av småkvister som er viklet på et halmunderlag med metalltråd. Tåler du litt bøss, kan en pyntet einerkvast være fint på wc også i vår tid. Eineren er nå i desember tynget av snø og is. Ta allikevel en skogtur og tynn buskene hist og her, og la kvistene med snøen tine sakte når du skal bruke dem. Eineren kan høstes først i november og holder seg godt oppbevart i søppelposer som du stikker noen hull i. Legg posen på et skyggefullt sted og la den snø ned til du skal bruke den.



- Bruk av einer i eldre tid
For å vaske bøtter, trau, smørformer og annet husgeråd i eldre tid, lagde en einerlog. Et avkok av kvister og bær. Einerlog kunne brukes i badevannet og til hårskylling mot flass og for å få blankt hår. Til røyking av fisk og kjøtt ble einerbusker fortrukket. Selve trevirket er sterkt og holdbart og ble brukt som emner til årepinner, knagger, torvhaldkroker, rivetenner og mye annet. Einerbær brukes i dag blant annet som krydder til viltkjøtt, til dram som i genever og gin og i ulike kropps- og hårpleie produkter.

- Folketro
Bærene på eineren har en trekantet stjerne, som ble tolket som den norrøne guden Tors hammermerke, senere som den hellige treenigheten. Bærene med merket beskyttet mot trolldom. Barn fikk være i fred dersom de sa: ”Jeg eter einerbær blå med Jesu kors oppå”. De kunne også ha einerbær i lomma som beskyttelse.

- Folkemedisin
Det var vanlig å røyke ut lufta inne ved sjukdom og død med en brennende einerkvist, også på sjukehus. Einerhakk ble strødd rundt kister ved begravelser. Bærene ble brukt som te, spesielt mot raumatisme, men det er en sterk påkjenning mot nyrene. Det ble tørrdestilert olje av einerved, -bar og -bær. Denne ble brukt på dyr og mennesker utvortes og innvortes. Utkokt einerbæravkok kaltes træk og ble rullet i bjørkenever og solgt som forkjølelsesmiddel og en slags sukkertøystang.

- Fakta:
Einer, Juniperus communis. Lokale navn: Bruse er mest brukt i Solør, men også bresk. I Trysil og Østerdalen sier de ene eller egne. Det mest vanlige bartreet på den nordlige halvkule, fra sjøen til høyt til fjells. Liker gode lysforhold og trives best i god jord.


Bind deg en einerkrans, nipp til et glass genever, ta et bad i einerlog og bli kvitt hårflasset før jul. GOD JUL!




kar-rudi@online.no

20111211

Nøkkeldusk til pynt på skapet.

Jeg har tidvis hatt dilla på å henge dusker på skapnøkler. De er enkle å lage av restegarn rundt en fjøl og tvinne en tilhørende snor til. Dette store gamle skapet måtte jo bare få sin røde dusk!

Gjenbruk er ekstra hyggelig i nybygde hus. Dette skapet er stort og er en skikkelig miljøskaper på soverommet. Skapet er fra et forlengst nedlagt pensjonat, åndringsmalt og så tungt at fire sterke mannfolk måtte til for å løfte det på plass. Og når det først har tatt turen fra Solør til Rondane, så reiser det ikke herfra igjen med det første.

kar-rudi@online.no

20111127

Gardiner, vanskelige valg.


Vinduer betyr mye for å slippe lys og luftighet inn i et rom.  Og når utsikten er som malerier av våre nasjonalromantiske malere, da synes jeg det blir vanskelig å finne riktige gardiner.
Soverommet på hytta egner seg veldig godt som daybed, masse kos. Jeg har og lett og lett etter soveromsgardiner som beholder den lyse og lette fjellstemningen. Samtidig ønsker jeg god avblending om natta. Fremdeles henger nødløsningen der, lyse liftgardinene i lin.  Men det er ikke alltid det passer å være super-morgenfugl og våkne med sola klokka fem om morgenen når det er sommerferie.


Baderommet og stua var enkle å finne passende gardiner til. Jeg er stor fan av Ia Torgersen som er tekstilkunsteneren bak disse ravnesporene som jeg har valgt til badet. Og til stua valgte jeg gardiner som siler skarp fjellsol.

Her er blogginnleggene mine om disse gardinene til Ia som egner seg like godt på hytta som på rådhus og kontorer, hvor en vanligvis ser dem: Blogginnlegg om gardiner.

En stund tenkte jeg på en enkel løsning, gamledagse rullegardiner på soverommene. Men noen mener at disse ikke egner seg for høye smale vinduer fordi de kan bli hengende skjevt. Derfor fortsetter jeg å sniktitte på sidene til Weba og andre, og håper jeg finner en løsning som er praktisk og enkel i bruk, gir god avblending om natta og "forsvinner" om dagen. Og jeg håper ikke det går nye 5 år med å være supermorgenfugl om sommeren.



kar-rudi@online.no

20111113

Skigard på hytta.

"Ein skigard kan ikkje vara evig, veit du." Det er nok sant, men den varer ganske lenge, i hvertfall de skigardene som har impregnerte stolper og kløyvde skier.

Et av de største konfliktområdene i hyttenorge er gjerder. I de fleste reguleringsplaner står det hva som er lov og ikke lov. Selv har vi ikke hverken skigard eller gjerde, men det er ikke mange beitedyr i nærheten heller.

Ned mot bygda i Folldal og ellers i området er det mange flotte skigarder å se, og de ringer inn hele tomter eller jorder. Men noen er satt opp bare delvis rundt hytta for å markere hvor hyttetunet slutter og fjell og skog begynner. Disse kan være flotte i terrenget for å delvis ramme inn husene, men også gi uteområdene lunhet mot både snøvær og vind.


Det er fint å sette opp et pyntet fuglenek på skigarden også. Og husk å ta dem ned igjen. For det er ikke mye lekkert å komme på besøk i en hyttegrend i juli og kornnekene fremdeles henger på skjeve. Her er er tips fra Atelier Kari til å bruke de gamle julenekene til halmhjerter. Det er et par uker til advent, men mange er i gang med forberedelsene til jul.

Om du planlegger vindskjermer eller julehus på hytta, ha en kreativ uke!



kar-rudi@online.no

20111106

Stavlaft i moderne hytter.

Hytta vår er bygget i stavlaft, men vi ble anbefalt en moderert utgave av denne byggeteknikken av hensyn til å hindre trekk ved gulv og i hjørner. Gulvterkk ville vi jo ikke ha, så vi valgte vanlig reisverk under alle tømmerstokkene i taket.

Innvendig ser reisverket slik ut, med delevegger og yttervegger med vanlig isolasjon. Rart å tenke på nå som hytta er fiks ferdig, at det virkelig var så kaotisk og rotete under byggingen. Som en ser er jeg helforelsket i tømrede tak. Vi satte også inn to meddragere. Tilsammen er det 23 kraftige runde stokker.
Det er ikke gjennomgårnde stokker i hjørnene på bygget, men bjelker som er satt utenpå senere. Vi er godt fornøyd med denne modererte stavlaft hytta, for det trekker ikke hverken fra gulv eller hjørner, noe det selvfølgelig heller ikke bør gjøre i et moderne bygg.

Og slik ser den ferdige hytta ut i det jeg kaller moderert stavlaft. Her er det tømmerrøste, panelte vegger, hjørnebjelker og utkraget grunnmur i stein, så bygget "setter" seg i terrenget. Visst finnes det enklere måter å bygge på som på sin måte kan være mer moderne, eller mer tradisjonelt.

Og enkelte mener at en skal bruke lokal byggeskikk helt gjennomført som på museene, eller at bygg skal være helt moderne. Selv mener jeg at en godt kan bruke elementer fra gamle måter å bygge på i en moderne tid og skape en blanding av moderne og tradisjoneller elementer. Hva mener dere?

20111102

Kjempeglad og takknemlig for skryt!


I bloggen til Marit i Nr 14 har hun skrevet om sitt slit med å få tak i lysekroner som passer hos seg. Hun fant mine her på Fjellhytta og skryter av både lampa og begge bloggene mine. Takk Marit, du fortjener besøk selv du. Kanskje kan du få hjelp til å finne en lysekrone som passer?  Mye smart å få inspirasjon fra hos deg i Nr 14. Ha en kreativ uke!

20111029

Høstdekorasjoner i naturmaterialer.

Nå som høsten har kommet for alvor, vil jeg vise noen kranser og hjerter som jeg har lagd i jobben min i Atelier Kari.

Naturdekorasjoner er flott på hytta hele året, men særskilt om vinteren. Har du plukket naturmaterialer for å lage dekorasjoner selv? Ellers begynner det å haste. Alt som ligger på bakken vil fryse fast og snø ned, om det ikke alt har gjort det. Ta deg gjerne en tur og sank mose, lav, kongler og kvister.
God tur og god helg!

20111024

Bak forhenget

Hvor og hvordan en skal ordne seg med skap og oppbevaring på hytta er ikke bare lett. Jeg hadde tenkt å ha skyvedørsskap her i gangen. Skapet skulle være fleksibelt i bruk, gjemme alt fra vaskeutstyr til barneleker og yttertøy. Derfor ble det ikke skyvedører allikevel. Forheng er mer fleksibelt.

Så det ble forheng, fem stykker i alt. Tre er i koksgrå lin-bomullsblanding og et i lin med reinsdyrtrykk. Tekstiler myker opp et litt strengt rom og kan lett skiftes ut.

Bak forhengene er det tråkurver, strykeskap, garderobeplass og bøtter og langkost, og så ble det veldig lett og raskt å se at vi får med oss alle votter, luer og skjerf hjem igjen. Tiden vil vise om de gule veggene blir gammelrosa om ti år og om det da blir skapdører. Enn så lenge er vi fornøyde med forhengsløsningen.

20111007

Ved Rondane


Aasmund Olavsson Vinje skrev sommeren 1860 dette diktet som har blitt allemannseie og et symbol på folks kjærlighet til den norske fjellheimen. Diktet er ein del boka Ferdaminne som forteller om Vinjes vandring fra Oslo til Trondheim i anledning Karl IV sin kroning. Han gikk på denne turen nesten Hedmark på langs, og også gjennom Sollia og Folldal. Høgronden minte han om Gaustadtoppen hjemme i Telemark. Edvard Grieg satte senere melodi til diktet.

Når morgentåka ligger som et hvitt teppe over dalen og de blå Rondefjella bader i morgensola, er det lett å la seg fange av utsikten fra hytta. Her kan vi se hele åtte av de ti Rondetoppene som er over 2000 meter, og her er det "fjøll og dalar" så det holder. I min barndom gikk familieferieturen alltid til høyfjellet, fra hytte til hytte med DNT, så jeg har vært på toppen av Storronden, men den ser vi ikke her, heller ikke den som i senere tid har blitt kalt for Vinjetoppen, men alle de åtte andre toppene ser vi. Så for meg går Vinjes ord rett i hjertet med strofen "Eg drøymer no, som fyrr eg altid drøymde, naar slike Fjøll eg saag i Lufti blaa".

Jeg drømmer meg bort i våken tilstand til morgenkaffen.
Det kalles ferie!

Ved Rundarne (orginalversjonen utgitt i 1861)
No seer eg atter slike Fjøll og Dalar,
som deim eg i min fyrste Ungdom saag,
og sama Vind den heite Panna 'svalar;
og Gullet ligg paa Snjo, som fyrr det laag.
Det er eit Barnemaal, som til meg talar,
og gjer' meg tankefull, men endaa fjaag
Med Ungdomsminni er den Tala blandad:
Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda.

Ja, Livet strøymer paa meg, som det strøymde,
naar under Snjo eg saag det grøne Straa.
Eg drøymer no, som fyrr eg altid drøymde,
naar slike Fjøll eg saag i Lufti blaa.
Eg gløymer Dagsens Strid, som fyrr eg gløymde,
naar eg mot Kveld af Sol eit Glimt fekk sjaa.
Eg finner vel eit Hus, som vil meg hysa,
naar Soli heim mot Notti vil meg lysa.

Alt er som fyrr, men det er meir forklaarat,
so Dagsens Ljos meg synest meire bjart.
Og det, som beit og skar meg, so det saarat,
det gjerer sjølve Skuggen mindre svart;
sjølv det, som til at synda tidt meg daarat,
sjølv det gjer' harde Fjøllet mindre hardt.
Forsonad' koma atter gamle Tankar:
det sama Hjarta er, som eldre bankar.

Og kver ein Stein eg som ein Kjenning finner,
for slik var den, eg flaug ikring som Gut.
Som det var Kjæmpur spyr eg, kven som vinner
af den og denne andre haage Nut.
Alt minner meg; det minner, og det minner,
til Soli ned i Snjoen sloknar ut.
Og inn i siste Svevn meg eigong huggar
dei gamle Minni og dei gamle Skuggar.

20110930

Å ta naturen inn.

En klassisk måte å ta naturen inn i huset på er presentasjoner av lav. Jeg kjøpte et par bilder av Per F Waaler som er en veteran når det gjelder å lage bilder med flott presentasjon av lav. De av dere som har vært på Den Norske Turistforenings hytter i Rondane og ellers i fjellheimen har sett hans bilder før. Her er den nå fredede ulvelaven i glass og ramme, sirlig montert og omtalt. Laven er giftig og ble brukt i åte for å svekke rovdyr, gjerne så de døde av det.

Ingen skikkelig fjellhytte uten lavbilder. Jeg husker slike fra flere tiår tilbake da hele familien gikk fra hytte til hytte i sommerferien. Det var mye spennende å se og lære for en liten naturglad jente gjennom slike presentasjoner. Nå er kanskje lavbilder litt avlegs, men jeg er fremdeles fascinert. Jeg håper gjestene er det også, for de henger på gjesterommet.


Her er rabbesjegg, steinsjegg, rødbeger, kartlav, kvitkrull, einerlav, rødberglav, fjelltagg og hva det nå heter for noe morsomt alt sammen som vi tråkker på når vi går en tur i fjellet. Klikk gjerne på bildene så blir de større og viser enda tydeligere hvor flott naturen er også i de små detaljene.

20110925

Grønn kjelke.

Vindfanget og ytterdørene der er nå endelig ferdig beiset og malt. Det er ikke mye plass til innredning her. Men noen godbiter skal få plass etter hvert. Denne flotte grønne kjelken ble funnet i et uthus som skulle ryddes. Den er fin til å sette turstøvler på. Og kanskje den får bli med på en aketur til vinteren?

Ellers fant den eldgamle tursekken en knagg. Den vil nok ikke komme på tur igjen, men har god plass til oppbevaring av nyttige småting der den henger. Flere knagger på veggen er et must, så da er det bare å ha øynene på stilk etter noe som kan passe denne enkle og rustikke stilen. Og krans til døra skal jeg lage når det igjen blir hyttetur. Fint med små hytteplaner også.  

20110915

Skjermbrett av gamle treski.

Her er det samlet treski fra de fleste norske skifabrikker som har eksistert. Flere av dem har jeg selv brukt en gang, og de andre er fra øvrig familie. Masse ski og turglede er skrudd opp til et tredelt skjermbrett.

Ved inngangsdøra  til hytta er det en stor krok til å sette pikkpakk som en tar med seg, men bager og esker er ikke akkurat så koselig å ha stående framme. Derfor gjør dette lille skimuseet nytten som romslig oppbevaringsplass og skjuler masse rot. Og når en etter endt tur kommer hjem til hytta med våte anorakker, luer og skjerf, har skistativet blitt et fint sted til å henge turklær til tørk.

Disse barneskiene var for korte og fikk sin plass på toalettet som pynt. At disse skiene og bambusstavene ble funnet hele med trinser og alt, er vel nesten et under.

Gammelt gjenbruk skaper stemning i et ny hytte.

20110828

Natur, natur, natur - Gave- og interiørmessen

På besøk på Gave- og interiør på Lillestrøm i går fikk jeg bekreftet at de fleste leverandørene følger hovedstrømmen innen interiørtrender. PEJ-gruppen som forsker på moter, trender og design, lykkes igjennom sine foredrag og visninger igjennom flere år å få til en slags selvoppfyllende trend som også jeg hopper på. Vinterens Trender har mye av det jeg selv har vektlagt i interiør de siste årene og kan oppsummeres i tre ord: Natur, natur, natur.

I mitt arbeid som dekoratør i Atelier Kari er det jo nettopp naturen som står i fokus. Her er et bilde fra en utedekorering sist vinter,  like trendy i år? Ja mine naturdekorasjoner passer godt inn i trendbildet.

Men en kan bli  lei horn, fuglebur og møbler som er lagd på en lettvin måte for å være rustikke. Selv om det var lite nytt å se, er det jo både spennende og inspirerende. Og jeg fikk et gledelig gjensyn med ShiShi sin blomsterverden og Wik og Walsøe sitt porselen, her i vasen drage.



Jeg ble også bedre kjent med sekkestolen fra Fatboy som er så svær at den kan kalles for en Fatman. Denne sekken kan være flott som lenestol på hyttehemsen.


Noe å drømme om!

20110730

Barndomsminner.

Etter mor og far arvet jeg en serie med håndmalt keramikk. Det er røft malt i glade farger, og sikkert stilen som var moderne på slutten av 40-tallet, da de fikk hele serien i bryllupsgave.
I mitt barndomshjem ble ikke dette serviset mye brukt, men de store fatene ble tatt fram til fest. Da ble det dandert frodige fruktoppsatser på dem. Så jeg assosierer denne vintagekeramikken med hyggelige familiefester. 
Foreløpig har jeg plassert det ved spisekroken på hytta hvor jeg håper vi kan fortsette å ha festlige familiesammenkomster med fruktoppsatser.

20110721

Sommerperler fra antikvariatene.

Av og til er det flott å bruke regnfulle dager på skattejakt i antikvariater. Gleden vokser seg stor når jeg kommer over håndkolorerte trykk som passer på veggene mine. Over er motivet "En folldøling og hans kone", et trykk i en serie av folkedrakter fra først på attenhundretallet.

Her er tre trykk fra en av Sveriges eldste floraer. Jeg fant tre av villmarkas planter, einer, kvitkrull og myk kråkefot. Disse er nå rammet inn sammen og henger på veggen.

Se hvor nøyaktig og sirlig dette trykket av einer er kollorert.

Det er ufattelig mye arbeid bak disse trykkene fra en av Nordens første "faktabøker". At disse kunstverkene ikke er høyere skattet enn at de ligger i nedstøvede antikvariatskuffer og kan kjøpes for en hundrelapp, er vansklig å forstå. Lignende trykk av fugler, blomster og sommerfugler lå i bunker. Koster ikke mye å ha flott kunst på veggene.
Kanskje du også finner noen sommerperler i et Antikvariat?

20110705

Håndstrikkede håndklær

På kjøleskapdøra har jeg hengt opp en en knaggrekke av smijern. Den er fin å henge opp håndhånklær, grytelapper og forklær til kokken på.

Her har jeg mine håndstrikkede håndhånklær i bomull. Det er en fryd å tørke hendene på ekte håndarbeide. Dessuten pynter de opp i kjøkkenkroken.

Jeg synes det blir fint med ulike mønstere med ensfarget garn. Da kan en bare slippe fantasien løs og strikke i vei, prøve ulike mønstere og kanskje finne på noe nytt.

Noen har sagt at selvgjort er velgjort. Men det er vel mest tilfredsheten til strikkersken som gjør seg gjeldene her. Det er godt å ha med seg håndarbeide på hytta.