Besøk av Hytteliv.

Så stor flaks med været som vi hadde når magasinet Hytteliv nylig var på besøk, var helt utrolig. For utsikten mot Rondane er en av de viktigste grunnene til at vi valgte å bygge hytta vår her i Folldal. Snille værguder skapte solgløtt selv om det var snøstorm både dagen før og dagen etter besøket.

 

Reporter Sverre Julsrud Kristiansen og fotograf Sveinung Bråten fra Oslo var veldig fornøyde, både med været og hytteturen. Det var utrolig fint å bli kjent med disse positive gutta. De jobba og de jobba i to dager. Hva som kommer ut av det som magasinreportasje etter hvert,  kan jeg jo bare glede meg til. 

 

Det eneste jeg hadde forberedt før det storfine besøket, er dette maleriet. Jeg har malt min egen utgave av vinter i Rondane som trøstebilde når utsikten forsvinner, og det er snøstorm ute.

 

Lerretsplatene er montert på en drivvedplanke. Og maleriet er lite, for det må jo ikke konkurrere med den egentlige utsikten når det er klarvær. Og jeg er ganske ydmyk på at orginalbildet in natura er av en heeeeeeelt annen kvalitet og dimensjon. Men det var jo morsomt å lage min utgave av vinter i Rondane som trøstebilde.

Takk til Sverre, Sveinung og HYTTELIV for besøket!

 

kar-rudi@online.no

Stollek i spisekroken.

I mange år har stolene i spisekroken hatt lange grønne kjoler. Nå er de helt utvasket, og jeg har vært på leting etter nye stoltrekk en stund.

 

Jeg kunne jo løst problemet ved å pensjonere disse femtitallsstolene etter mine foreldre. Men de er så gode å sitte på at hyttemiddagene ofte blir lange kvelder ved bordet i hyggelig samtaler.

 

Eller jeg kunne ha sydd nye kjoler til stolene selv. Men så fant jeg disse minikjolene, og de passet til den lave ryggen og bredden på stolsetet. Strykejernet må i alle fall fram. 

 

Minikjolen  dekker ikke beina, så hva gjør jeg med dem? Kanskje de får en omgang med sandpapir og beis? Heltre eik kan være fint gråbeiset. Eller jeg tar meg sammen og faktisk skreddersyr nye lange kjoler etter hvert.

Det viktigste er i alle fall å sitte godt ved spiseordet, så de gode samtalene får de beste muligheter til å vare lenge.



kar-rudi@online.no

Senhøst med innekos.

Snart er det november og frokostkroken ute er lite fristende når årets første snøfall har kommet. 

 

Det er deilig å gå en tur i fjellet uansett vær, små turer er også turer! 

 

Tilbake på hytta, innenfor lune vegger og sammen med tekoppen og ei bok, er det bare å innta kosekroken i den gamle skuvsenga og med dobbelt så god samvittighet nyte stillheten og hyttkosen i ruskeværet.  

 

Og beundre Rondane i urvent vær. Rart med de fjella som er så fascinerende til alle årstider og uansett vær, drar oppmerksomheten min til seg. Dei gamle fjell i syningom er aldri eins å sjå! Er som du ser veldig uenig med Ivar Åsen.

 

Ha glad hyttekos!

kar-rudi@online.no

Lysekroner som blikkfang

I hovedrommet på hytta henger en stor lysekrone på nesten en meter høy i tillegg til kjettingen den henger i fra mønsåsen. Et skikkelig blikkfang er den. Taket er i grovt tømmer og har 9 stokker. Stua har tre viktige elementer som "gjør" hytta, utsikten, peisen og taket. Disse rustikke lysekronene ble valgt for å gi taket et skikkelig blikkfang.

Kontrasten mellom sirlige prismer og barokk stil til rustikk metall, grovt treverk og rå stein fascinerer og blir litt eventyraktig. Ikke mye hyttete denne lysekrona her.

Blikket søker lampa oppover de fire og en halv meterne til mønsåsen. Lysekronen gir et dempet lys om kvelden og kaster da også lys mot peisen som framheves på en fin måte.  

Lillesøster lysekrone er montert i taket på hovedsoverommet. Den har like mange lysarmer, men er en del mindre. Fint å ha skikkelig lys når en skal hente noe i kistene oppe på oppbevaringshemsen.

Ved å tørre å tenke litt utradisjonelt, både når det gjelder selve bygget, men også når det gjelder detaljer, kan en oppnå en særegen stemning i hytteinteriøret.