Einerlog og genever.

Så går vi rundt om en enebærbusk”, synger vi i julen sammen med barna. Sangen har sin opprinnelse som bryllupssang hos sigøynere. Hvert vers beskriver dagligdagse gjøremål etter bryllupet.

Å pynte med einer til jul har lang tradisjon. Kranser ble hengt opp for å beskytte mot ondskap, opphakket einer ble strødd på nyskurte gulv og einerkvaster ble satt på utedoen for godlukt og pynt. Jeg lager helst julekransen av einer. Pyntet med sløyfe, røde julekuler, lubne nystekte grankongler eller kvister med lav, visualiserer den selve drømmen om jula.

Einerkranser lager jeg av småkvister som er viklet på et halmunderlag med metalltråd. Tåler du litt bøss, kan en pyntet einerkvast være fint på wc også i vår tid. Eineren er nå i desember tynget av snø og is. Ta allikevel en skogtur og tynn buskene hist og her, og la kvistene med snøen tine sakte når du skal bruke dem. Eineren kan høstes først i november og holder seg godt oppbevart i søppelposer som du stikker noen hull i. Legg posen på et skyggefullt sted og la den snø ned til du skal bruke den.

- Bruk av einer i eldre tid
For å vaske bøtter, trau, smørformer og annet husgeråd i eldre tid, lagde en einerlog. Et avkok av kvister og bær. Einerlog kunne brukes i badevannet og til hårskylling mot flass og for å få blankt hår. Til røyking av fisk og kjøtt ble einerbusker fortrukket. Selve trevirket er sterkt og holdbart og ble brukt som emner til årepinner, knagger, torvhaldkroker, rivetenner og mye annet. Einerbær brukes i dag blant annet som krydder til viltkjøtt, til dram som i genever og gin og i ulike kropps- og hårpleie produkter.

- Folketro
Bærene på eineren har en trekantet stjerne, som ble tolket som den norrøne guden Tors hammermerke, senere som den hellige treenigheten. Bærene med merket beskyttet mot trolldom. Barn fikk være i fred dersom de sa: ”Jeg eter einerbær blå med Jesu kors oppå”. De kunne også ha einerbær i lomma som beskyttelse.

- Folkemedisin

Det var vanlig å røyke ut lufta inne ved sjukdom og død med en brennende einerkvist, også på sjukehus. Einerhakk ble strødd rundt kister ved begravelser. Bærene ble brukt som te, spesielt mot raumatisme, men det er en sterk påkjenning mot nyrene. Det ble tørrdestilert olje av einerved, -bar og -bær. Denne ble brukt på dyr og mennesker utvortes og innvortes. Utkokt einerbæravkok kaltes træk og ble rullet i bjørkenever og solgt som forkjølelsesmiddel og en slags sukkertøystang.

- Fakta:
Einer, Juniperus communis. Lokale navn: Bruse er mest brukt i Solør, men også bresk. I Trysil og Østerdalen sier de ene eller egne. Det mest vanlige bartreet på den nordlige halvkule, fra sjøen til høyt til fjells. Liker gode lysforhold og trives best i god jord.

Bind deg en einerkrans, nipp til et glass genever, ta et bad i einerlog og bli kvitt hårflasset før jul. GOD JUL!

kar-rudi@online.no