Avskjed med hytteblogging.

Hva bringer 2021? Det er det vel ingen som riktig vet, men nå i vinter blir jeg alderspensjonist. Hva skal jeg bruke pensjonisttilværelsen til, spør jeg meg her jeg nå legger planer for det nye året og en større endring i livet. En ting jeg har bestemt meg for er å bruke hytta i Folldal mye mer. Vi har leid ut vår familiehytte når vi ikke har brukt den selv, og det blir nå et avsluttet kapittel. Og å blogge om hyttelivet og hyttebygging, vil jeg også ta en avskjed med,. Lysten og gleden til å dokumentere og dele hyttelivets fortreffeligheter har gradvis forsvunnet.  

Nå skal hyttelivet nytes med naturopplevelser og kos for min egen del. Jeg skal klemme alle fjellets giganter i en tid vi ikke skal klemme hverandre. Bildene her er fra naturreservatet Hjerkinnholen på grensen mellom Folldal og Dovre. Disse gigantiske furuene er mange hundre år gamle, lever på over 900 m og må klappes på. 

Gleder meg til flere flotte turer vinter og sommer i områdene rundt hytta. Om jeg slutter å blogge, vil bloggen være åpen noen år framover for de som kan ha glede og inspirasjon til hyttebygging og landskapsopplevelser i Rondaneområdet.

Takk til dere som har fulgt bloggen gjennom disse årene, sendt meg spørsmål om hyttebygging og ikke minst en takk til dere som har leid hytta vår og stelt så pent med den!

Hilsen Kari

Familiens turtelduer ønskes velkommen til fjells!

I sommer og i høst blir det ingen utleie av vår familiehytte. Vi har dessverre måttet avlyse utleie pg korona. Nå er hytta vasket over alt. Stokker, tak, vegger, vinduer og gardiner har fått besøk av grønnsåpe og vann. Alt er gjort klart for en trivelig hyttesommer for familien. 

Først ute er vårt eldste barnebarn med kjæreste. Og som barnebarn flest ønskes de velkommen med bamser i senga. Håper de vil trives i Fjellhytta på deres første besøk alene! 

Og så er det bare å krysse fingrene for at været blir slik at de kan se kveldssola smile på Digerronden! Ha en fin fjelltur!

Hilsen Kari

tlf +47 95137750 mail kar-rudi@online.no 

De blå fjella - Min og Solbergs forelskelse.

På min måte er jeg like forelsket i Rondane som Harald Solberg var. Kanskje jeg er miljøskadd fra barndommens hytte-til-hytte-turer? Bildet er tatt fra Solbergs Plass i Atnedal, et flott utsiktspunkt langs Nasjonal turistvei Rondane. Solberg malt sitt ikoniske bilde "En vinternatt i Rondane" ikke langt her fra. I 16 år arbeidet Solberg med motivet som via NRK radio i 1995 ble kåret til Norges nasjonalmalerii. Den siste utstillingen i det gamle Nasjonalmuseet er nettopp med Harald Solberg. "Uenderlige landskap" kalles utstillingen og varer fram til 13. januar. Den skal jeg få med meg!

Jeg er så heldig å reise til og fra hytta langs Nasjomal Turistvei Rondane, Rondanevegen. Kanskje er det det stedet i Norge hvor en kommer tettest på 2000 meters-topper langs en vinteråpen fylkesvei i bil? Majestetisk er Høgronden i alle fall og det blåeste fjellet en kan tenke seg. Rondane kalles ofte "De blå fjella".

Men når en legger seg ned i "måssåen" er landskapet annerledes. Fargene i fjellet om høsten er helt magiske når en kommer tett på. Ikke rart at jeg som Solberg er forelsket i fjelllandskapet.

Ha fine høstdager!

Hilsen Kari Rudi
tlf 95137750
kar-rudi@online.no

Ikke moderne kunst...

Men dagen etter en vinterstorm i fjellet. Østaværet har kledd muren ved inngangen så vakkert som et maleri.

Det er ikke ofte vindretning får snøen til å fonne seg ved inngangen. Men det skjer en sjelden gang når det stormer fra øst. Vestavinden som dominerer her ved Rondane soper gjerne trappa ren for snø. Slike stormer er ikke langvarige. Hytta er heldigvis solid bygd, lun og varm og tåler noen lekne vindkast.

Dagen etter er det smilende morgensol i fjellet og flott skiføre. Så det er bare å nyte naturen og solfine dager så lenge det varer, for det skifter fort i høyfjellet.

God Helg!

Hilsen Kari

tlf 95137750

kar-rudi@online.no

Reisen gjennom Storelgens rike.

Reisen til hytta på fjellet har for meg blitt mye mer spennende de siste årene. Ikke bare er Stor-Elvdal den største kommunen i Sør-Norge i areal, her er det i tillegg masse elg. Nå også mange ulike utrykk for elgkunst.

Du kan oppleve en spennende reise i gjennom Østerdalen. Trær fulle av elggevir med polkadots og striper i alle farger. 

Østerdalen har "Pyntet seg med horn"! Ikke som Aksel Sandemose beskriver i sin roman, men slik det uttrykker seg i billedkunstnernes sitt formspråk i Hedmark. De er sterkt forstørrede og ruver i samlet flokk..

På rasteplassen ved Bjøråa skinner verdens største elg 10 meter høy, majestetisk å se på og blank i polert og syrefast stål. Og som mye annet vi omgir oss med, er den produsert på spesialanbud fra kinesiske håndverkere. 

Linda Bakke er en allsidig kunstner og hun har her fått fram et uttrykk som står godt til furuene som omgir den. Og ansiktsutrykket er arrogant, den lar seg ikke affisere av hverken trafikken eller oppmerksomheten den får. For den synes veldig godt,  og det er ikke hver dag en passerer en naturalistisk 20-taggers elg med skinnende gevir.

Linda Bakke har ikke vært alene om denne varierte og elgete kunstutsmykningen.  Billedkunstner Inge Iversen har vært en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner i prosjektet. Brua ved jernbaneundergangen ved Atna har fått en Andy Warhol inspirert utsmykning.

Hvis du tar deg en stopp og ser nærmere på bildene, er de ikke bare ulike i farger og kontraster, men også i utforming. Tre ulike utgaver av elg fra dilting til fullt firsprang. 

Hvorfor alt dette elgstyret? Prosjektet "Trafikantans Opplevelse"? Veivesenet mener at det bedrer trafikksikkerheten. Østerdalen har rykte på seg å være kjedelig, og sjåfører blir uoppmerksomme både på elgtrekk på veien og på andre trafikanter. Elgkunsten skaper en oppmerksomhet som gjør bilistene mer årvåkne. Les gjerne mer om Storelgen i Storelvdal på Nrk sin side HER og Veivesenets egen redegjørelse for hele prosjektet Her.

God Tur gjennom Østerdalen du også!

Hilsen Kari

kar-rudi@online.no

Takk for blomsterbilde!

Jeg har en kreativ og flott storesøster som heter Gro. Hun ikke bare strikker og hekler, men maler og tegner også. Spesielt har hun et godt grep om blomstene. Dette bildet i pastellkritt fikk jeg i gave og nå har det funnet sin plass på hytta.

Og når jeg så snudde sengeteppet fra den mørke sjokoladebrune sida til den lyse, så fikk soverommet en helt ny karakter. Mer skal det ikke til for å fornye et rom.

Takk til Gro for fin blomsterkunst!

Ha flotte høstdager i hytter og i hus!

kar-rudi@online.no

Sommernatt i Rondane.

Så kom sommeren! Bare sånn helt plutselig etter en lang og kald vår i fjellet. Og sommeren kom med fullmånen. Før har jeg skrevet om Solbergs sitt fantastiske maleri som vi mest kjenner under navnet "En vinternatt i Rondane". Og vinternettene kan være helt magiske her på høyfjellet, men sommernettene er også som en drøm fra en annen verden. Disse bildene tok jeg fra verandaen sist natt ca kl 00.30 med mitt enkle automatkamera i retning mot Alvdal Vestfjell, Ikke de mest strålende bildene, men jeg måtte bare dele opplevelsen!

Stor og rund i den lyse sommernatta, og uten en eneste stjerne rundt seg. Og til natta er det kanskje like flott for det er da månen er på sitt fulleste. Ta gjerne sommernatta i bruk du også.

Når Rondane bader seg i månelys, er det ikke snakk om å lukke øynene. Å nyte slike fantastiske øyeblikk er jo nettopp det en kan når en er på ferie og ikke MÅ sove bort "sumarnatta".

Ha en fin sommer med mange magiske øyeblikk!

kar-rudi@online.no

Trefelling på hytta.

Det ble flere gammeldagse vedrøyser etter vårens hogst rundt hytta. Men det er ikke fordi vi ønsket kortreist ved vi satte i gang denne lille hogsten. Det er for å opprettholde den glisne småfuruskogen med lav og lyng på bakken. Her kan vi glede oss over sjeldne lavarter som rabbesjegg, gulskinn og saltlav. Jeg er nesten like like forelsket i denne "fjellhagen" min som utsikten til Rondane.

Men bare nesten! Her er utsikten fra verandaen på hytta, og Rondane er bare et utsnitt av det storslagende rundskue med deler av Dovrefjell, og Alvdal Vestfjell på hver sin flanke. Det er lett å forstå at begrepet Norges Tak brukes som en beskrivelse på dette fjellområde. (Trykk på bilde, så blir det større og du kan lese navnene på fjelltoppene.)

Men en skal tenke seg godt om når en hogger trær og busker, for det ligger mange års treg fjellfuruvekst for at det skal vokse opp et nytt. Det tar tid å å dyrke ved, for å si det slik. Så plukkhogst med å hogge et av gangen og se det litt an er å anbefale, Hos oss vokser trærne ca. 20 cm. i året, ca en meter på 5 år, helt til treet finner ut at det er høyt nok. De blir ikke så veldig høye her på over 900 m, men laven i bunnvegetasjonen forsvinner hvis småskogen får lov til å bli tett. Og så lar vi helst de eldste ruggene av noen trær stå igjen, Mammatrærne, for å si det slik, er trær og bli glade i!

Vi er veldig heldige som har en tinglyst avtale med grunneieren, som solgte oss tomta. om å hogge trær etterhvert som årene går, slik at vi sikrer god utsikt i årene framover. Så hogsten den er også gjennomført utenfor egen tomt i hyggelig samråd med grunneier og nabohytta. Så nå er alle glade, her blir det både vinterved og utsikt til alle!

Gleder meg til sommerferie i fjellet!

kar-rudi@online.no

Pinnestoler.

Ja, jeg sier pinnestoler for det var det jeg hørte slike stoler omtalt som da jeg var liten. Disse tre fikk jeg for 40 år siden i Nord-Østerdal. Men de siste 10 årene har de vært gjemt bort på loftet, for setene ble etterhvert helt fillete og hullete. Men nå har det blitt nye seter. 

Til setene har jeg brukt kryssfiner slik det var før. Men noe intrikate mønstre blir det ikke, Derimot er jeg i gang med å hekle furugrønne puter til dem, inspirert av de fine småfuruene som vokser utenfor hytta.

Men som dere ser, er furugrønt og furugrønt litt forskjellig farger nå som furua blomstrer med mange forskjellige grønne nyanser. Og jeg er usikker på om jeg skal male stolene. Er litt betenkelig på å skulle male stolene som er ca 100 år gamle, men jeg skulle gjerne hatt noen fargeklatter i møbleringen. Hva tror dere? Mørk rosa?

Ha fine hyttehelger med kreative prosjekter dere også!

kar-rudi@online.no

Vi vet hvor haren hopper!

Det sies at ingen vet hvor haren hopper. Men det vet vi! Det er veldig koselig når en finner ulike dyrespor rundt hytteveggen om morgenen. Det viser at vi bor midt i naturen når vi er på hytta, og at det er litt naturlig liv og røre rundt husveggene.

 Vi har sett rev og elg tett innpå hytta, og den mer spesielle villreinen på vandringsturer. Derfor føler vi oss veldig heldige som har hytte på et sted hvor vi synes det hyggelig når vi  møter folk i skiløypene, for i områdene her rundt Folldal er det god plass til tobeinte. Nå skal kose oss i påskefjellet med påskeharene hoppende rundt husveggene og håndmalte egg i bjørkekvister inne.

kar.rudi@online.no

Fjellhytta i magasinet Hytteliv.

Med overskriftene "Utsikten vi alle drømmer om" og "Den nasjonale scene" er Fjellhytta vår presentert med hele ti sider i magasinet Hytteliv sitt ferske nr 2 for 2015. Jeg har vært litt spent siden vi i fjor vinter fikk storfint besøk på hytta av reporter Sverre Julsrud Kristiansen og fotograf Sveinung Bråthen. Men at det skulle bli en så fyldig artikkel med så flotte bilder, hadde jeg ikke drømt om. Tusen takk til dere begge to!

Dette er den nasjonale scenen sett fra sofaen i hytta.

Nå er det jo alltid slik at det blir noen mangler og "trykkleifer" i de fleste artikler. Og derfor er det verdt å nevne at vi er en stor takk skyldig til ingeniør Arild Plassen som har tegnet hytta og fått mine skisser og ideer til å bli kvalitative byggetegninger. I tillegg har tømrermester Reidar Morken stått for byggingen og mange gode ideer og løsninger på hytta.  Så "selvtegnet" er kanskje mer for å forklare at dette ikke er en ferdighytte. Sovehemsen som er beskrevet er en smart semihems hvor du kan stå i midten og ha en seng på hver side.

All overflatebehandling har min mann og jeg stått for selv. Men fargekodene ble det litt surr med i artikkelen. Se gjerne mer om hvordan vi har malt i et tidligere blogginnlegg HER.

Her er de riktige fagekodene med oljemaling fra Jotun:

Vegger gjesterom og stue: S2010-G90Y Lister: S1510-G90Y

Kjøkkeninnredning: S2010-G90Y og S1510-G90Y Har et strøk gulvlakk ytterst.

Vegg soverom: S2005-Y10R  

Vinduer utvendig og innvendig: 3606-Y29R

Vegg gang: S2040-Y30R

Utvendig beis: Jotun 638 Setergrå Tjeralin

Og så er det noe morsom som jeg fikk vite; at det i "hjemme-hos-artikler" ikke er vanlig å vise doer, så jeg viser badet med handikapdoen her på bloggen. For det er jo det fine med blogging, at en kan gå litt utenfor magasinenes måte å tenke på. Å tilrettelegge en hytte med universell utforming krever litt omtanke, men er verdt det om en kan få et lengre hytteliv for hele familien.

Nå håper jeg at artikkelen i Hytteliv kan få flere til å oppdage Folldal som ferie- og hyttedestinasjon. For foreløpig er fjellene her en av Norges aller beste hemmeligheter. Og det er god plass til mange flere friluftsinteresserte folk! Takk for fin artikkel i Hytteliv! Mye mer å lese i bladet er det også.

Velkommen til vår nasjonale scene i Hytteliv nr 2-2015!

kar-rudi@online.no

Knagg til vandrestaven.

Jeg fant en helt ubrukelig (lysholderen var vinglete) veggkandelaber, skrudde av begge lysholderne og monterte herligheten i vindfanget.

 

Jeg liker veldig godt det røffe jernet i kontrast til selve den snirklede ornametikken. Og jeg har fundert en stund på hva og hvor den best kunne finne sin plass.

 

Nå er kandelaberen til både nytte og pynt, og vandrestaven fant også en fast plassering og henger klar til neste tur. Og det kan kanskje ta litt tid nå som snøen har kommet til fjells, og ski og truger tas fram.

Ha fine dager i høstmørket!

kar-rudi@online.no